Kategori: Bloggen

Beatles – svennestykket i Hamburg

Jeg var egentlig ikke noe stor, ihuga Beatles fan,- ikke før jeg begynte å undervise musikkhistorie i ungdomsskolen på begynnelsen av 2000 tallet. Da forstod jeg mer fenomenet, ungdomsopprøret, idoldyrkinga og hvordan Beatles var katalysatoren i et paradigmeskifte innenfor mote- og plateindustrien. Men, som musiker og komponist, var jeg var allikevel mest interessert i hvordan duoen Lennon/McCarney allerede tidlig i karrieren beveget seg mellom banale akkorder- og melodistrofer (I saw her standing there, 1963) og komplekse akkorder- og strofer (Michelle, 1965). Dette var noe helt annet enn amerikanske Chuck Berry, Gene Vincent og alle Motown artistene produserte på 60- tallet. Ikke misforstå, jeg har vært en stor Motown fan helt siden jeg fattet interesse for popmusikk,- men her beveget altså Beatles seg mot stadig mer intrikate harmoniseringer i sine låter. Beatles spilte opprinnelig en enkel form for folkemusikk kalt ”skiffle”, så hvor lærte de å spille musikk med vanskelig besifring og utfordrende vokalharmonier?

 

Vel, jeg startet å lete i fortiden, før 1963,- og endte opp i Hamburg, der hvor Beatles hadde sine første spillejobber utenfor hjemmekjære Liverpool (The Cavern). Og hva var det gutta måtte spille for å få jobb i Tyskland? Jo, de måtte innom et stort reportoire dansemusikklåter, noe som inkluderte flere kjente standardlåter som var populære i de tyske klubbene rundt 1960. Og da måtte de kunne- og kunne spille flere akkorder enn C-F-G og Am. De ble også kjent med kunststudentene Astrid Kirchherr, Klaus Voormann, Jurgen Vollmer og komponisten- og plateprodusenten Bert Kaempfert, som på hver sin måte ledet gutta inn i en intellektuell verden. Påvirkning fra et frodig europeisk musikkbibliotek var ikke til å unngå. John Lennon uttalte senere i karrieren: «Jeg er kanskje født i Liverpool, men jeg vokste opp i Hamburg». Også George Harrison anså perioden som Beatles` svennestykke, spesielt når det gjaldt å kapre publikum i et miljø med stor konkurranse. Første spillejobben var på The Casbah Coffee i Hamburg i perioden 17. august til 3 oktober 1960. Beatles gjorde i alt tre turer til Tyskland- og Hamburg, med mye utskiftinger og krangling, før de vendte tilbake til Liverpool sammen med Brian Epstein, manageren som kom til å bety mye for Beatles de første årene av karrieren.

 

Da Beatles endelig returnerte til Liverpool, ble de fort del av Mersey Beat bølgen som var populær i- og rundt Liverpool. Trestemte vokalharmonier definerte Mersey Beat, og her var det ingen av de andre orkestrene som hadde utviklet trestemt vokal med så tett harmonisering som Beatles, for eksempel på ”This boy” (1964). Og så er det fristende å gjengi akkordene i ”Yesterday” (1965), som viser at George Harrison hadde plukket opp verdifull lærdom om akkordprogresjoner som ikke tilhørte tradisjonell Rock & Roll midt på -60 tallet.

 

Etter hvert ble vokalarrangementene til Beach Boy, spesielt plata ”Pet Sounds” (1966), viktig for hvordan Lennon/McCartney jobbet videre med korstemmer. Men da ble låtene så intrikate at det ikke var mulig å gjenskape disse på konserter. Ei heller kunne lydanleggene levere nok kraft og oppløsning til de store utendørskonsertene Beatles måtte spille. Og da albumet ”St. Peppers Lonely Hearts Club Band ” kom i 1967, var det i hvert fall ikke mulig å yte sangene rettferdighet fra en scene. Låtene- og lyden tok pop og rock over terskelen fra å være lett underholdning til å bli samtidskunst. Men alt startet altså i de årene Beatles tok sitt svennestykke i Hamburg.

TURNELISTE 2017 (oppdateres fortløpende)

27/1 BODØ
28/1 BODØ
17/1 MYRE
18/2 MYRE
24-25/2 ALTA
24/3 SØRREISA
25/3 FJORDGÅRD
31/3 FINNSNES
01/4 BARDUFOSS
13/4 LAVANGEN
28/4 KJØPSVIK
29/4 BJERKVIK
12-13/5 SORTLAND
02/6 HARSTAD
03/6 HARSTAD
09/6 BODØ
10/6 BODØ (20 års Jubileum)
16/6 TROMSØ (Miniølfestival)
17/6 TROMSØ (Miniølfestival)
24/6 RØST – ZOO
30/6 SALANGEN (Millionfisken)
01/7 NARVIK
12/7 SEL I GUDBRANDSDALEN (Dansefestivalen)
13/7 TRONDHEIM
14/7 TRONDHEIM
15/7 HERØY
28/7 BÅTSFJORD (Båtsfjord I Fest)
29/7 MEHAMN (Nordkyn Festivalen)
04/8 FINNSNES I FEST – ZOO
05/8 NYGÅRDSSJØEN – ZOO
10/8 ENGENES (Arctic Race)
11/8 MÅLSELV (Dansefestivalen)
12/8 Nordkjosbotn (Arctic Race)
19/8 MO I RANA (Verket, Festival) – ZOO
26/8 SORTLAND (Fæsterålen, Festival) – ZOO
09/9 LYNGEN
15/9 HONNINGSVÅG
16/9 HAVØYSUND
22/9 BARDUFOSS
23/9 TROMSØ – Z00
29/9 BODØ
30/9 BODØ
27/10 VADSØ
28/10 BÅTSFJORD
03/11 NAMSOS
04/11 NAMSOS
10/11 TROMSØ
11/11 TROMSØ
24/11 LEKNES
25/11 STOKMARKNES
01/12 TRONDHEIM
02/12 TRONDHEIM
08/12 NARVIK
09/12 NARVIK
15/12 SORTLAND
16/12 SORTLAND
27/12 STORSTEINNES
29/12 KJØPSVIK

Norske og syriske nyttårsønsker

Er det ikke påfallende at vi, til tross for den norske velferdssuksessen, fortsatt ikke er tilfreds. Vi ønsker oss mer penger, 5000 venner, ut av landet, inn i andre kropper, nyeste nytt og mer gjeld?

Det er ikke til å unngå at noe av ventetiden i jula blir brukt til å surfe på nettet, lese nyheter og holde seg oppdatert på sosiale media. Og når nyttårsløftene- og ønskene for det nye året strømmer mot oss, er det umulig å ikke sammenlikne oss med mennesker som ikke tilhører velferdsnasjonen Norge. Norge ble i 2015 kåret til verdens beste land å leve i, igjen. For sjette år på rad svarer 94,9 prosent av befolkningen at vi føler oss fri og trygg, at vi har god økonomi og at vi stoler på myndighetene. Kåringen er et resultat av ei måling gjort av britiske ”Legatum Institute”, som rangerer i alt 142 land ut i fra åtte kriterier som blant annet økonomi, utdanning, helse og personlig frihet. Og da bør det ikke komme som en overraskelse at Norge er et naturlig mål for mennesker som flykter fra krig og nød.

Finnes det ei liste over nordmenns nyttårsønsker som kan sammenliknes med nyttårsønskene til våre nye landsmenn, syriske kvoteflyktninger? Er det bare tull å sammenlikne, eller er det greit å sette liv og verdier i et ironisk perspektiv? Her er ei liste til ettertanke:

Syriske jenter ønsker seg fred og at de ikke må bli voldtatt av soldater.

Norske jenter ønsker seg silikonpupper og flere ”likes” på Facebook.

Syriske gutter ønsker seg utdanning, fast jobb og ei framtid i Norge.
Norske gutter ønsker å bli fotballmillionærer i et annet land i Europa.

Syriske kvinner ønsker seg fire hele vegger, stoler, bord og en ovn.
Norske kvinner ønsker å skifte ut de hvite hvitevarene til børsta stål.

Syriske menn ønsker en trygg og forutsigbar hverdag for familien sin.
Norske menn låner nok en million kroner for å kjøpe årets modell av et tysk bilmerke.

Norske barn ønsker å oppgradere dataspillene sine fra PS3 til PS4.
Syriske barn ønsker at mamma skal slutte å gråte.

Godt Nytt År!

Julegave

La de de må barn komme til meg

La de små barn komme til meg

”La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til”. Ei setning jeg lærte på Søndagsskolen smyger seg ut av arkivet mens fjernsynet viser bilder av ei mor med et nyfødt barn i armene som kryper gjennom et piggjerde, på flukt fra død, sult og elendighet. Det gjør noe med meg, enten jeg velger å slå av fjernsynet eller fortsette å se om det gikk bra med henne og barnet.

Minnene fra søndagsskolen blir tydeligere. Figurene på flanellografen blir levende, og en av personene i hvit kjortel og slitte sandaler sier med tydelig stemme: ”Vi har et felles ansvar for at alle barn i verden får ta del i vår felles rikdom, vår overflod”. Men ble vi ikke enige om dette da generalforsamlingen i FN, 20. november 1989, vedtok Barnekonvensjonen? Barn overalt på denne kloden har ei forventning- og et krav om å leve i frihet og trygghet i en forutsigbar hverdag. Men det som skjer foran øynene våre, både i Middelhavet og langs landeveien mellom Hellas og Tyskland, vitner om noe helt annet. Det er hjerteskjærende, og vi har en plikt til å reagere. Vi må ta et medmenneskelig standpunkt. Vi må gi vår stemme til politikere som foreslår gode løsninger, de som gjør oss i stand til å ta imot mennesker i nød. Det har vi pinadø råd til, både i kroner, ører og i våre hjerter!

Et lokalt valg av politikere er like viktig som stortingsvalg. Arbeiderpartiets ønsker at Norge skal motta inntil 8000 av noen av de mest sårbare flyktninger fra flyktningleirene over en treårs periode. Venstre og Krf vil ta i mot 10.000 kvoteflyktninger i 2015 og 2016 og SV mener at kommunene må tvinges til å bosette flyktninger. Høyre vil at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger, men at asylstatus skal innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknaden. Frp foreslår å sende en milliard kroner ut av Norge for å slippe å få flere flyktninger inn til Norge.

Valgkampen er i gang, og mens politikerne er bekymret for prisfallet på Nordsjøolja og kostnadene for et menneskeliv, dør 71 mennesker (4 barn) av surstoffmangel i en lastebil på grensen mot Østerrike. Samtidig blir ei mor med et nyfødt barn møtt med tåregass og batonger på grensen mellom Hellas og Makedonia. Dette er ikke lykkejegere, det er desperate mennesker i nød, ufrivillig på flukt fra sine hjemland. Barnelikene som flyter i Middelhavet vitner om en enda større tragedie, og våre allierte naboer i sør ber om at vi alle må ta imot flere flyktninger. Vi må dele på byrdene. Det er vårt etiske ansvar som medmennesker å reagere når våre barn roper om hjelp. Rydd plass folkens, åpne opp dørene for mennesker i nød!

978x

Barnevernet sløser millioner, en tiåring dør av sult

Samtidig som jeg rydder kjøleskapet for mat som har gått ut av dato, hører jeg på nyhetene at en 10 åring i Oslo sultet til døde i sitt hjem. Hørte jeg riktig? Jeg tenker umiddelbart på barn i den tredje verden og alle som sliter med å mette sine små. Dersom dette skjer i et land som lever i overflod, så blir det for vanskelig å fordøye en tidlig mandags morgen. Og når nyhetene fortsetter med et oppslag om hvordan barnevernets oppgaver blir solgt til private aktører, også utenfor landegrensene, ja da lurer jeg på hvem som er ansvarlige for barnas sikkerhet i kongeriket. Kaffen smaker allerede bittert i munnen, og jammen sier ikke nyhetsoppleseren at syv private aktører har ”tappet” barnevernets konti for i alt 550 millioner norske kroner.

Barnevernets mandat

I §3.1 i Barnevernsloven står det: – “Barnevernets ansvar og oppgaver er regulert av barnevernloven. Barnevernloven gjelder alle barn som oppholder seg i Norge uavhengig av statsborgerskap, oppholdsstatus eller bakgrunn. Hovedoppgaven til barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Denne oppgaven innebærer både å ivareta barns omsorgssituasjon når foreldrene svikter, og å hjelpe barn og ungdom med alvorlige atferdsvansker”.

 

Etter mistanke om omsorgsplikt fikk en enslig mor i Oslo besøk av barnevernet. Saken ble lukket etter ei uke. Uka etter døde en gutt på 10 år av sult/underernæring. Barnevernet blir nå gransket. Bekymringsmelding fra en nabo ble oversendt barnevernet allerede i april, og melderen sammenlikner tilfellet med ”Christoffer saken” fra 2005, der en åtte år gammel gutt ble mishandlet til døde av sine foreldre. Personer ansatt i barnevernet, i skoleverket eller i nasjonale, profesjonelle instanser, og som er utstyrt- og bemidlet til å avverge katastrofer,- hvor var dere da en tiåring sultet i hjel i forrige uke?

Bufetat

Bufetat er en forkortelse for Barne-, ungdoms- og familieetaten, et forvaltningsorgan under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Bufetat sin hovedoppgave er å se til at barn, ungdom og familier får hjelp, støtte og god informasjon innenfor etatens arbeidsområder. I tråd med anbefaling fra Barne- likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp), kjøper Bufetat mange av sine tjenester fra et privat miljø, også utenfor landegrensene. Vi vet alle at det er i samspillet mellom barn, foresatte, barnehage, skole og det lokale helsetilbudet at all kommunikasjon om barns problemer- og rettigheter foregår. Så da er det betimelig å spørre hvordan syv private aktører, også med adresse utenfor Norges landegrenser, har  kunnet tappet statskassa for 550 millioner kroner for å bistå det norske, profesjonelle miljøet, men ikke kunne hjelpe en tiåring som sultet i hjel i Oslo i forrige uke?

FO og Aleris Ungplan

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO, skylder på høye administrasjonsutgifter og anbud, men innrømmer samtidig at det trengs et system for å tette lekkasjer som resulterer i uforholdsmessige utbetalinger til eiere av inviterte institusjoner som støtter barneverntjenesten. Erik Sandøy, administrerende direktør i Aleris Ungplan & Boi og leder for arbeidsutvalget for barn og ungdom i NHO, tar de private aktørene i forsvar. Han mener at prisen for private aktører ville blitt mye dyrere dersom det offentlige skulle gjort alt selv. Og midt i all diskusjonen om anbud og drift, hvor var dere da en tiåring sultet  i hjel i Oslo i forrige uke?

Mange tjener penger, enda flere vasker hendene sine, og dette lover ikke godt for barn som bor i Norge. Vern av norske barns rettigheter- og hverdag er en offentlig oppgave, og jeg er en av de som tror at jobben må finansieres- og utføres i lokalmiljøene slik at det kommer befolkningen til gode der de bor.

Avmager