Kategori: Bloggen

Pappapermisjon øremerket tenåringer

Kona mi er ei klok jente. I en diskusjon om fordeling av småbarnspermisjon sa hun til meg: «Hvorfor kan ikke norske fedre ta ut ti-tolv uker pappapermisjon når ungene er i tenårene?

Barnets beste

”Norges Lover” finnes i både bokform og på data. ”Lov om barn og foreldre, paragraf 1–89” omhandler- og beskriver kjøreregler for hva som er ”barnets beste”. Samtlige paragrafer er formet for å beskytte barnet, og beskriver helt konkret hvordan mor og far skal handle uselvisk når de tilrettelegger for hva som gavner/er til beste for barnet. I fortsettelsen av loven om barnets beste har våre politikere utarbeidet sosiale ordninger som skal gi barnet tid til samvær med både mor og far, gjerne så tidlig som mulig i barnets første leveår, og gjerne likt fordelt mellom begge kjønn. Og med fare for å hoppe over en interessant diskusjon om amming, nattevåk og bleieskift, hopper jeg like godt direkte videre til stridens kjerne. Er mammatid og pappatid like viktig for barnets fysiske- og mentale utvikling? Tja, og ja,- men ikke samtidig.

Likestilling vs. valgfrihet

Barne-og likestillingsminister, Solveig Horne (Frp), snakker ufortrødent om utviklingspsykologi,  tilknytning og kjønnsforskning. Så sier hun at dagens permisjonsordning er en sosialistisk tvangsideologi som går på bekostning av familienes valgfrihet. Lysbakken bør holde de styringskåte fingrene sine borte fra familielivets fred, og la foreldrene selv velge hvem som skal benytte seg av foreldrepermisjonen.” Frp ønsker at foreldrene selv må få bestemme hvem som tar ut permisjon for å tilfredsstille barnas behov for familienær omsorg, samt ivareta barnas kognitive utvikling.

Audun Lysbakken (SV), som nylig tok ut 14 dager pappapermisjon på egne vegne, er enig med Frp, men velger å lage billig, partipolitisk retorikk ved å si at: “Vi har en retroregjering som satser på at kvinner skal være mer hjemme og at menn skal være mindre hjemme. Det er dårlig familiepolitikk, og det er dårlig for samfunnsøkonomien. Dette er en tydelig forventning om at pappaene selv skal være mindre hjemme”. Valgfrihet, Hr. Lysbakken, og det er du jo egentlig enig i!

Karen Anne Kjendlie,
stortingskandidat for Høyre, sier at: “Høyres ønsker å likestille foreldrenes rettigheter som omsorgspersoner, og la det være opp til foreldrene og avgjøre hva som er best for familien. For vår del kan fedre gjerne ta ut lengre permisjon enn de 14 ukene som regjeringen har bestemt at fedre kan få.” Valgfrihet!

Arbeiderpartiet argumentere for ei ”tvungen” likestilling der fedrekvoten skal øremerkes pappa,- spesielt fordi dette gjør fedrene bedre i stand til å forstå verdien av ”husarbeid”. Jonas Gahr Støre (AP) sier at: Jeg mener det er opplagt at pappapermisjonen er absolutt nødvendig om vi skal nå målet om et likestilt arbeidsliv. Det er ikke sånn at kvinner har jobber som de kan være borte fra i ett år, mens menn har stillinger hvor de er uunnværlige i noen uker”. Enig, Gahr Støre, ingen er uunnværlige, men verdien- og balansen mellom jobb og privatliv er vel egentlig noe mamma og pappa klarer å bli enige om, ikke sant?

Knut Arild Hareide (Krf) ønsker ikke at foreldrene skal ha valgfrihet, og står hardt på at løsninga ligger i et skjæringspunkt mellom bedre betalt foreldrepermisjon, økt kontantstøtte, flere opptak- og bedre bemanning i barnehager. Egentlig er Hareide enig med Frp og Høyre.

 Et klokt valg

“Pappa argumentene” i debatten er gjerne knyttet til familiesituasjoner der far har et overordnet ansvar for en personlig drevet bedrift, kanskje er nylig ansatt i en jobb med karrieremuligheter eller har mottatt tilbud om jobb/engasjement i utlandet. Vel, det er jo slik at dette like godt kan gjelde en målbevisst kvinne med høye ambisjoner. Men det er fortsatt slik at kvinner føder barn, ammer barn og har behov for fysisk- og mental restitusjon i tiden etter barnefødsler. Og da sier kona: «Hvorfor kan ikke norske fedre ta ut ti-tolv uker pappapermisjon når ungene er i tenårene? Da kan pappa kan ta med ungene på aktiviteter som pappaer er bedre til, for eksempel sove utendørs i telt, fiske i et vann inne i en skog, kjøre ski/slalom ned en bratt bakke, klatre opp på høye fjell, kjøre scooter over vidda, se fotballkamper, hoppe i fallskjerm eller strikk, tatovere seg, kjøpe elektronikk og vågale moteklær (jenter!) … eller bedrive andre hormonstyrte aktiviteter som tilhører tenåringer”. Hun snakker ofte om bonustid, og definerer dette som verdifull alenetid når jeg tar ungene ut av huset for å gjøre gutteting/pappating. Kona mi er ei klok jente!pappaperm_529_jpg_519869b

SAS må berges, uansett pris …

Norske SAS ansatte sender varme tanker til konsernsjef Gustafsons kone og barn, som nå risikerer å bli sittende igjen med ei lønn som så vidt holder til salt i såret.
Vanlige folks oppfatning av felles innsats for et framtidig levebrød får seg et skudd i ryggen i et land som, etter andre verdenskrig, ble bygd på en sosialdemokratisk ideologi om å ”ta i et tak for alle”. Ordene lever på våre lepper. Men fortsatt er det slik at det er fotsoldatene som fortsatt bærer risiko, godkjenner lønnskutt og står i matkø … ikke de som tar feilaktige beslutninger mens gåseleveren siles gjennom årgammel sjampis.

Les mere..

Påbygging videregående – lurt eller forbanna´ tull?

Et voksende antall unge mennesker som er luta lei av teoretisk kunnskap om verdenslitteraturen, fremmede språk og matematiske formler, blir sluset tilbake til skolebenken for å få ”påbygging”. Kristin Halvorsen synes det er en god ide, ikke jeg!

Les mere..

Etisk dømmekraft i politikk og media

Hva definerer vår etiske dømmekraft bedre enn vår evne til å skille mellom rett og galt? Maktberuselse, plutselig sinne og monotone følelser kan få oss til å utføre handlinger og forme setninger som forstyrrer den enkle, farbare veien mellom hode og hjerte. Dersom vi ikke ønsker å skade andre eller forstyrre gode hensikter, er det greit å forstå hva vanlige mennesker oppfatter som etisk dømmekraft. Det virker som om vi er inne i ei tid med negative oppslag- og beskrivelser, løgner, misforståtte hensikter og mer ondt blod enn en fire timers dialyse kan rense i løpet av fire timer på sykestua.

Les mere..

Rikdom gjør oss likegyldig – og uanstendig

I følge beregningsmodellen for levestandard på denne kloden, bor vi i verdens rikeste land. Allikevel klarer vi ikke å finne en modell eller et uttrykk for hvor mye av våre forventninger som er rimelige og hvor mye som er uanstendig

Les mere..