Elgitarens vugge del 3

De som markerte seg i skolegården
(Den korte historien om Stratocasteren)

Ifølge Leo Fender (Clarence Leonidas Fender 1909-1991) ble konstruksjonen av Stratocasteren påbegynt fordi Fender trengte en gitar med et tremolosystem som kunne konkurrere med ”Bigsby”. En annen del av historien forteller at det var Bill Carson, gitarist i Eddy Kirk Band, som hadde overtalt Leo til å bygge en gitar etter hans spesielle behov (custom-made). Leo Fender var ikke musiker selv, og lyttet derfor alltid til musikere før han satte i gang med nye prosjekter. Snakkingen begynte i 1952, men det var Fred(die) Tavares som på vårparten i 1953 tegnet de ”franske kurvene” til Stratocasteren og som forfulgte Bill Carsons´ ønsker for hvordan gitaren måtte være. Leo var mest opptatt av gitaren måtte være enkel og praktisk. Mange år som radioreparatør hadde lært ham å kvalitetssikre løsninger som skulle være lett å reparere. Etter mye fram og tilbake, godkjente Leo de siste spesifikasjonene, og Fender gikk i gang med å lage den første Stratocasteren. Den første gitaren ble markedsført med ”comfort contured body” (komfortabelt tilpasset kropp), ”synchronized tremolo” (synkronisert vibratoarm), tre pickup´er med magneter for hver enkelt streng og seks individuelle, justerbare strengstoler. Det ble allikevel en tid med prøving og feiling. Bill Carson klaget over manglende sustain, noe som resulterte i at vibratoarma ble forandret. Fjærsystemet med de fem stillbare springfjærerene ble kraftig forbedret. Patentet ble sikret i 1956, og en av de første tegningene som finnes i ulike publikasjoner, ser ut som bildet nederst på siden.

Hodet på halsen har forandret seg veldig lite gjennom årene, mens treverk i kropp og hals, bredde og tykkelse på gitarhals, treverk i fingerbrett, pickup´er (sammensetninger, antall, singlecoil/humbucker), tremolosystem og fargekombinasjoner finnes i et stort repertoar.
Halsen var opprinnelig i hard lønn og kroppen av osp, men Fred Tavares ønsket at noen Stratocastere skulle ha litt dyrere halser (flammelønn, rosetre) og andre tresorter i kroppen (or, mahogany). Dette utløste lange diskusjoner, men Leo ga etter for at Stratocasteren kunne få beholde et lite garderobeskap med nyanser for kresne ganer. I 1959 fikk derfor gitarhalsene gripebrett av rosetre som var limt på lønn, og plekterplata fikk et trelags laminat (hvit,sort,hvit på kantene). Ingen andre gitarprodusenter malte gitarene sine på denne tiden, så det ble George Fullerton som fikk ansvaret for Fenders oppsiktsvekkende fargekatalog. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror Fender Stratocaster var den første, masseproduserte gitaren for venstrehendte gitarister (jfr. Jimi Hendrix). Etter at gitarister i flere år drev og balanserte tre-posisjonsenderen mellom to pickup´er (den umiskjennelige stratlyden), ble denne gjort om gjort om til en fem-posisjonsvender.

Stratocasteren har nå en hel serie med forskjellige pickup´er. litt forskjellige tremolosystem, boostere, potmetre og svitsjer, men historien viser at den originale Fender Stratocasteren fortsatt er den mest etterspurte. Hva er det med så med denne gitaren? spør du. Jeg vet ikke annet enn at du får plukke den opp i hendene å spille på den. Svaret blir like godt som spørsmålet. Det er noe med den der tonen som …

Skriv kommentar