Samme charmeur/Gammel popmusikk – 1983

Jeg ble invitert av NRK som både låtskriver og artist til å delta i den nasjonale finalen av Melodi Grand Prix 1983, ei utfordring jeg hadde hatt lyst på i mange år. Etter eget ønske satte plateselskapet meg i kontakt med en av mine favorittprodusenter i Norge på den tiden, gitaristen Svein Dag Hauge i orkesteret Lava. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at ”Gammel popmusikk” skulle være hovedsangen mens ”Samme charmeur” skulle være B sida på singelen. Svein Dag klarte å overtale meg om at det var den rolige låten som kom til å gjøre det best, noe han også fikk rett i. Han hentet inn en ung, ukjent arrangør til å skrive ut et orkesterarrangement. Dette var ingen ringere enn Rolf Undsæt Løvland, komponisten som skulle komme til å vinne den internasjonale finalen av MGP/Eurovision to ganger. I tillegg viste det seg at Rolf og jeg var naboer på Lørenskog, og at vi kom til å jobbe mye sammen i årene som kom. Uansett så oppnådde ”Samme Charmeur” en andreplass i den nasjonale finalen, og ble første steget ut av orkesteret Zoo, og inn i en solistkarriere.

 Gentlemens` agreement – 1984

Til tross for at jeg hadde fått oppmerksomhet som soloartist for en opptreden i MGP, valgte jeg allikevel å spille inn ei plate med bare engelske tekster. ”Samme Charmeur” og ”Gammel popmusikk” ble med på plata, men med engelske tekster, ”Always faithful and true” og ”All my favourites”. Nå jobbet jeg sammen med italienske musikervenner og teknikeren Sverre Henriksen, tidligere bassist i ”Nøkken” og ”Rust”. Markedsføringa var god, men det store platesalget uteble.

 

Mother Mary (norsk) – 1984

I et forsøk på å hente tilbake mitt gamle publikum, gjorde jeg en norsk utgave av ”Mother Mary”. Den lå ei uke på førsteplass på norsktoppen, men så forsvant den, og jeg måtte bare innse at publikum ikke var klar for en engelskspråklig utgave av Ketil Stokkan. Det ble allikevel klart for meg at jeg ikke lenger ønsket å fortsette samarbeidet med Zoo. Det var jeg som skrev 90-95% av alle låter- og tekster, og jeg ønsket meg ut av forutsigbar hverdag og et musikalsk samarbeid som hadde møtt veggen.

 

Ja Papa/Stor mann – 1984

Like etter utgivelsen av ”Gentlemens` agreement” ringte Rolf Løvland meg og fortalte at han hadde en melodi som han ønsket å sende til MGP 1984, og kunne jeg levere en tekst? Kanskje også synge låta? Det er historien bak utgivelsen av ”Ja, Papa”.. Jeg hentet også inn alle småungene i nabolaget og lot de synge de to siste refrengene. ”Stor mann” ble skrevet som ei B side på singelen, og det var nå klart at jeg var begynt på ei ny plate med norske tekster igjen.

 

Ekte mannfolk – 1985

Ekte mannfolk ble ei frisk rock and roll plate med norske tekster om myke menn, utro kvinner og litt enkel livsvisdom. Plata ble laget sammen med mine nye musikere og nok en gang produsert av Svein Dag Hauge. Jeg fikk et flott innslag i NRKs` ”Lørdagsirkuset”, men havnet i skyggen av tre unge menn som var på full fart inn i rampelyset (Aha). Uansett synes jeg at det fortsatt ligger my gull i denne innspillingen.

 

Romeo – 1986

Så ble jeg atter en gang plukket ut av en jury til å delta i MGP 1986. Låta ”Romeo” ble sparket ut av plate ”Ekte mannfolk” fordi Svein Dag Hauge ikke syntes den passet inn blant resten av låtene (gjett om han har fått høre dette i 20 år etter dette, he, he …). Jeg lot min musikerkollega, fjorårsvinner av den internasjonale finalen 1985, Rolf Løvland, spille inn litt ekstra piano på det uferdige produktet, og kastet låta i en konvolutt til fagjuryen. Av ca. 900 innsendte bidrag ble ”Romeo” plukket ut, og resten er egentlig historie. Ideen med å la GGG (Great Garlic Girls) delta sammen med meg, var min ide alene,- og selv om både musikerkollegaer og plateselskapet rådet med i mot, stupte jeg inn opplæring av pantomimeteater- og dansekoreografi. I Stavanger vant jeg MGP 1986, og etter som det var Norge som skulle arrangere årets internasjonale finale, Eurovision 1986, gikk media amok. Jeg fikk mer spalteplass i norske aviser enn Aha med sin førsteplass i USA og atomulykken i Tsjernobyl, helt vilt! ”Romeo” ble arrangert av Rolf Løvland, men spilt inn i KMH studio i Stockholm. Musikerne var det faste kompet til selveste ABBA. Rolfs` kollega, produsenten av Herreys (”Gyldne sko”), Anders Engberg, fikk ansvaret for produksjonen. Og etter som jeg kun hadde denne låta tilgjengelig, mente plateselskapet av vi kunne mikse en ny utgivelse av ”Ekte mannfolk” og kalle plata for ”Romeo”. På den måten hadde vi et helt produkt å vise fram når vi kom til den internasjonale finalen i Bergen. Dermed mikset Anders Engberg plata på nytt, og jeg tok med ”Stor mann”, baksidesingelen fra året før.

Romeo/Overleve regnet – 1986

I forbindelse med den nasjonale finalen av MGP 1986, lagde vi en singel av ”Romeo”,- og så lot vi like gjerne ”Vi overleve` regnet” ligge som B side. Denne ble primært ikke produsert for salg, men var viktig for å få radiospilling.

 

 

 

Romeo/Baby Blue – 1986

I forbindelse med finalen i Bergen, hadde vi behov for en reklame single/promotion single på engelsk, og etter som jeg var oppspist av media fra morgen til kveld i perioden mellom den nasjonale og den internasjonale finalen, klarte jeg å få Ivar Dyrhaug til å skrive en engelsk tekst for meg. Den ble faktisk veldig bra! Baksida ble en engelsk oversettelse av ”Pus” av platedirektøren for Slagerfabrikken, Audun Tylden. Den ble kalt ”Baby blue”.

 

Øyan dine/Leve uten mæ – 1988

Etter to kaotiske år med lite salg, mente plateselskapet at jeg burde forsøke å gjøre noe nytt, kanskje finne en annen samarbeidspartner. Jeg kjøpte min egen innspillingsmaskin og gjorde to låter til ei singelplate som ble solgt til inntekt for organisasjonen ”Ungdom Mot Stoff”, ”Øyan dine” solgte godt, og selv om jeg ikke tjente penger på salget, mottok jeg mi første sølvplate for salg av mer enn 25.000 enheter (utdelt i Spikersuppa, Oslo Sentrum, av daværende kulturminister Åse Klevland). Jeg gjorde også opptredener i fjernsynet for både NRK og TV4 Sverige.

 Back to my roots/Omemama – 1989

Etter tre år med turnering og en del frustrasjon over manglende framdrift, samlet jeg mine barndomsvenner fra bandet ”Nexus” og begynte å sysle med engelske tekster – igjen. Fra mitt provisoriske hjemmestudio produserte jeg nok ei singelplate med litt mer gitarer og en følelse av melodisk 80-talls rock. Bassisten min tegnet et morsomt cover, og vi hadde mye glede av å jobbe med noe som ikke var beregnet for et kommersielt marked. Noe var programmert, noe ble spilt inn med direkte lyd og jeg synes fortsatt at ”Back to my roots” overlever tidens tann.

Brandenburger Tor – 1990

Det begynte som en fleip på øvingslokalet, og endte opp med at jeg sendte inn nok ei låt til vurdering foran MGP 1990. ”Brandenburger Tor” var egentlig en rolig blues låt som ble poppa opp og strigla. Bildene fra Berlinmurens` fall var overalt, så det føltes helt greit å lage en tekst om det. Nok en gang kom Rolf Løvland innom øvingslokalet og spilte piano for meg,- og da det ble klart at ”Brandenburger Tor” var trukket ut til finalen av MGP 1990, arrangerte Rolf låta for stort orkester – igjen. Jeg tør nesten ikke nevne at Rolf brukte meg til å spille gitar på ”Mitt liv” (MGP 1987) og ”Duett” (1994) før låtene havnet i studio. Det kan høres ut som om vi er tilhører kategorien Tordenskiolds soldater i MGP sammenheng, he, he … men sånn var det, og moro var det. Spesielt moro var det å få dra til Berlin for å gjøre en video oppe på Berlinmuren. Detter ble turen til Zagreb i Jugoslavia uforglemmelig. I dag er ”Brandenburger Tor”, sammen med ”Romeo”, sanger som publikum i alle aldre fortsatt synger med på under konsertene mine. Jeg blir nok aldri kvitt MGP stemplet, men pytt …

Beina på jorda/Halleluja – 1990

Etter at alt hadde roet seg, forsatte jeg å spille konserter over hele landet. Kreativiteten ble spist opp av reising, reising og atter reising,- men til slutt klarte jeg å få tid til å spille inn to nye låter i mitt lille studio. ”Beina på jorda” var en slags norsk utgave av ”Back to my roots”, men med vekt på et mer moderne, rytmisk uttrykk. Begge låtene fungerte godt på scenen, men ble aldri plukket opp av radiostasjonene. Jeg mistenker at jeg ble alene om å markedsføre sangene mine, og var vitne til at de store plateselskapene alltid fikk en fot innenfor de dørene som var stengte for meg,- størst først!

To the bone – 1994

Stemplet som ”MGP artist med kort levetid” fikk meg til å hente fram mine gitarferdigheter, slippe håret ned, la skjegget gro og søke til et miljø som ville høre meg spille blues og rock, musikk som allerede lå i ryggmargen. Sammen med barndomsvennen Geir Nordheim på trommer og bassisten fra TNT, Steinar Eikum, la jeg ut på en reise inn i en musikkverden som fantes i små klubber, kneiper, pøbber, MC brakker og på små festivaler som satte pris på musikk som ikke inviterte til allsang annet hvert minutt. De fire årene mellom 1990 og 1994 tilhører de beste i mitt liv. Det eneste negative må være at 240-250 reisedager i året ikke var forenlig med et fornuftig familieliv, noe jeg dessverre måtte ta konsekvensen av. Jeg fikk fjernsynsopptredener både hos Petter Nome i NRK1, Casino – TVN og i ”Sommeråpent” – NRK1, men plata, som ble finansiert og gitt ut av en annen barndomsvenn, solgte kun noen få tusen eksemplarer i det hardeste, hard core blues miljøet. Uansett så stikker disse årene seg ut i karrieren min.

 Ta mæ – 2011

Det skulle ta 17 år før jeg bestemte meg for å lage ny plate igjen. I mellomtiden har jeg avsluttet lærerutdannelsen, giftet meg på nytt, blitt far til fire og jobbet som språklærer i grunnskolen (hovedsakelig ungdomsskolen). Det var egentlig meningen at vi skulle arrangere et comeback for ZOO, men etter fire års venting på et tidspunkt som passet for alle i ZOO, ble jeg lei. Demoene mine ble hentet fram, tekstene ble pusset på og jeg kjøpte et lite, men up-to-date innspillingsstudio som jeg rigget til i et isolert loftsrom over garasjen. Trommisen satt nede i garasjen og spilte trommer, og jeg satt oppe og skrudde på knappene. Bassisten og pianisten kom og gjorde sitt når det trengtes og jeg kunne selv bruke all den tiden jeg ønsket til innspilling av gitarer og sang. Et par pianospor ble gjort i Oslo og en saxofon ble spilt inn på nordsida av Island (spill inn der du er, send lydsporet på mail, moderne tenking!). Jeg sa til og med opp lærerjobben for å få framdrift i produksjonen. Og nok en gang hentet jeg inn Svein Dag Hauge, men denne gang for å mikse låtene i sitt studio i Oslo. På den måten har jeg hatt full kontroll på selve produksjonen, men kunne nyte godt av et par erfarne ører i et atskillig mer avansert studio. Svein Dag Kunne selvfølgelig ikke unngå å spille litt gitarer her og der, men det gjorde bare sluttresultatet bedre. Forslaget om å lage nye innspilinger av MGP låtene, ble også mottatt positivt av både Svein Dag og flere andre som ga råd underveis. En musikervenn i barndomsbyen Harstad, Lars Inge Pedersen (LIPE), spurte om å få gjøre en klubbmiks av ”Domino”, noe jeg syntes var spennende. ”Aldri ta snarveien” er 25 år gammel, og ble spilt inn fordi musikerne syntes den måtte være med. Til nå viser det imidlertid seg radiostasjonene foretrekker å spille ”En verden i forandring” og tittelsporet ”Ta mæ”. Får håpe at flere får opp ørene for plata,- jeg er innmari stolt av den.

Fanden Danser – 2012

Dette er ”FANDEN DANSER ”, en fengende låt som handler om hvordan vi lever på lånt tid, og med ”lånte fjær”. Ketil Stokkan måtte lete i seg selv, høyt og lavt, klatre i fjell og daler, besøke nisser og tusser og troll … før han fant tonene som ga ”Fanden” liv.

Tekst og musikk er av Ketil Stokkan, som også er tekniker og produsent. I tillegg spiller Ketil selv gitarer, trommer og synger. Bjørn Dølvik Johansen spiller orgel og Svein Dag Hauge bidrar med akustiske gitarer og miks. En av Ketils` musikkelever, Ida Nordgård (18 år), spiller bass og synger kor, og fela spilles av Susanne Lundeng.

Ansiktsmaling: Gabriel Stokkan
Foto: Thomas Stokkan

Du E’kkje Her – 2013

duekkjeherDette er ei nyinnspilling av den samme sangen som ble så populær med ZOO i 1979. Den er skrevet av Ketil Stokkan, men ble opprinnelig sunget av den andre vokalisten i ZOO, Sverri Dahl. Ketil har flyttet tonearten høyere, lydbildet er mye mer tidsriktig og innspillinga har fått et helt nytt mellomparti som løfter det musikalske uttrykket. Det er fortsatt den faste musikerstammen som spiller. Mange ville ha det til denne versjonen av ”Du e´kje her” ble spilt inn idet Ketils´ gode venn og kollega, Tore Hansen, døde, men dette er tilfeldig, Det skjedde bare at akkurat denne låta ble ferdig i årsskiftet 2012/2013, og da passet det å ”gi” den til Tores´ minne.

 

 

Ikke Legg På – 2014

ikkeleggpåOg her kommer det jammen nok ei plate, denne gangen ei blanding av helt nye komposisjoner,  komposisjoner av andre låtskrivere og nyinnspillinger av eldre slagere. Dette er ei unik samling- og sammensetning av sanger til et album (CD eller nedlastning) der Ketil «omfavner livet» når han formidler sorg og forsoning i noen låter, håp og kjærlighet i noen låter og til sist låter som ironiserer over bekymringer og uro i livet. To av sangene har direkte link til savnet etter bestevennen, Tore Hansen, som døde i 2013 (”Ta det med ro” og Tores´ låt ”Hvil under stjerna”). På denne plata spiller mange av Ketils´ musikerkollegaer. Her deltar to trommeslagere, to bassister, en keyboardist, en felespiller, en som spiller pedal steel, en som spiller trekkspill og en som arrangerer strykere. I tillegg spiller Ketil Og Svein Dag masse gitarer, ved siden av å programmere datafiler. I sluttprosessen har man vært veldig nøye med å finne et samlet, identisk lydbilde. Dette har blitt veldig bra, noe alle reaksjonene tyder på.

Kommentarer

Skrevet den
feb 09, 2012
Skrevet av
Thorbjørn Heggelund

Må si mæ enig med Stokkan-perioden 1990-1994 stikker sæ ut, i positiv retning. Dessuten e Ækte Mannfolk fortsatt veldig bra! E vel ikkje alltid like enkelt å bli profet i eget land, men synes du har gjort et veldig godt forsøk Ketil!:-)

Skrevet den
aug 21, 2012
Skrevet av
Jan Kåre Brekke

Jeg må si meg enig i kommentaren fra Thorbjørn Heggelund. Jeg var selv til stede på et par av konsertene avholdt i Bergen 1992-94, og må si at jeg ble veldig begeistret for bandet og det dere fremførte. Sjelden å oppleve et så bra bluesrock/blues band som var norsk. Jeg fant tilfeldig plata «To The Bone» på et Fretexutsalg for noen år siden. Den blir tatt frem og spilt jevnlig! :)) Hadde nesten håpet bandet kunne gjenoppstå og ta seg en Norgesturnè!

Skrevet den
mar 30, 2015
Skrevet av
Svein Grovassbakk

Kjøpte den ny dobbel utgaven av «To the Bone» inklusiv live opptak,som ligger i nett butikken.Kan anbefales på det sterkeste for blues elskere.Hadde vært stas om gutta hadde planlagt en turne med dette stoffet på nytt igjen,da denne musikk stilen aldri går ut på dato.
NB!Hører rykte om at ZOO kommer ( med original besetning) til Rock På Torget til sommeren i Bodø.Det må vi få med oss.

Skrevet den
apr 24, 2014
Skrevet av
Stian Eriksen

Ketil har kanskje den beste stemmen av alle norske mannlige vokalister de siste 40 årene, gudbedre som mannen kan synge!
«Gentlemans Agreement» og «Ekte Mannfolk» er 2 album som snarest bør utgis på CD og også gjøres digitalt tilgjengelig. Låta «Believe in this feeling» er uten tvil de flotteste 3 minuttene med musikk som noensinne er laget her i landet!!

Skrevet den
jul 14, 2014
Skrevet av
Steinar Mogen

«Ja Papa» ble innsendt til Grand Prix? Som GP-fan finner jeg det interessant! «Ekte mannfolk» er en god plate. «Romeo» overgås av mye derfra. En låt som blir husket også den, men kanskje desverre med kitschfortegn? Blueorienteringen senere i karieren er interessant. Det hadde vært moro å hørt også det i GP-sammenheng.

Skriv kommentar