Jeg var egentlig ikke noe stor, ihuga Beatles fan,- ikke før jeg begynte å undervise musikkhistorie i ungdomsskolen på begynnelsen av 2000 tallet. Da forstod jeg mer fenomenet, ungdomsopprøret, idoldyrkinga og hvordan Beatles var katalysatoren i et paradigmeskifte innenfor mote- og plateindustrien. Men, som musiker og komponist, var jeg var allikevel mest interessert i hvordan duoen Lennon/McCarney allerede tidlig i karrieren beveget seg mellom banale akkorder- og melodistrofer (I saw her standing there, 1963) og komplekse akkorder- og strofer (Michelle, 1965). Dette var noe helt annet enn amerikanske Chuck Berry, Gene Vincent og alle Motown artistene produserte på 60- tallet. Ikke misforstå, jeg har vært en stor Motown fan helt siden jeg fattet interesse for popmusikk,- men her beveget altså Beatles seg mot stadig mer intrikate harmoniseringer i sine låter. Beatles spilte opprinnelig en enkel form for folkemusikk kalt ”skiffle”, så hvor lærte de å spille musikk med vanskelig besifring og utfordrende vokalharmonier?
Vel, jeg startet å lete i fortiden, før 1963,- og endte opp i Hamburg, der hvor Beatles hadde sine første spillejobber utenfor hjemmekjære Liverpool (The Cavern). Og hva var det gutta måtte spille for å få jobb i Tyskland? Jo, de måtte innom et stort reportoire dansemusikklåter, noe som inkluderte flere kjente standardlåter som var populære i de tyske klubbene rundt 1960. Og da måtte de kunne- og kunne spille flere akkorder enn C-F-G og Am. De ble også kjent med kunststudentene Astrid Kirchherr, Klaus Voormann, Jurgen Vollmer og komponisten- og plateprodusenten Bert Kaempfert, som på hver sin måte ledet gutta inn i en intellektuell verden. Påvirkning fra et frodig europeisk musikkbibliotek var ikke til å unngå. John Lennon uttalte senere i karrieren: «Jeg er kanskje født i Liverpool, men jeg vokste opp i Hamburg». Også George Harrison anså perioden som Beatles` svennestykke, spesielt når det gjaldt å kapre publikum i et miljø med stor konkurranse. Første spillejobben var på The Casbah Coffee i Hamburg i perioden 17. august til 3 oktober 1960. Beatles gjorde i alt tre turer til Tyskland- og Hamburg, med mye utskiftinger og krangling, før de vendte tilbake til Liverpool sammen med Brian Epstein, manageren som kom til å bety mye for Beatles de første årene av karrieren.
Da Beatles endelig returnerte til Liverpool, ble de fort del av Mersey Beat bølgen som var populær i- og rundt Liverpool. Trestemte vokalharmonier definerte Mersey Beat, og her var det ingen av de andre orkestrene som hadde utviklet trestemt vokal med så tett harmonisering som Beatles, for eksempel på ”This boy” (1964). Og så er det fristende å gjengi akkordene i ”Yesterday” (1965), som viser at George Harrison hadde plukket opp verdifull lærdom om akkordprogresjoner som ikke tilhørte tradisjonell Rock & Roll midt på -60 tallet.
Etter hvert ble vokalarrangementene til Beach Boy, spesielt plata ”Pet Sounds” (1966), viktig for hvordan Lennon/McCartney jobbet videre med korstemmer. Men da ble låtene så intrikate at det ikke var mulig å gjenskape disse på konserter. Ei heller kunne lydanleggene levere nok kraft og oppløsning til de store utendørskonsertene Beatles måtte spille. Og da albumet ”St. Peppers Lonely Hearts Club Band ” kom i 1967, var det i hvert fall ikke mulig å yte sangene rettferdighet fra en scene. Låtene- og lyden tok pop og rock over terskelen fra å være lett underholdning til å bli samtidskunst. Men alt startet altså i de årene Beatles tok sitt svennestykke i Hamburg.