Når ble den første elgitaren født, og hvordan har det gått med barnet siden fødselen?
Den generelle oppfatningen om at Fender var det første kommersielle elgitarmerket i verden, stemmer ikke. Riktignok var det Leo Fender som – 1948 – fikk æren for å ha laget den første, masseproduserte elgitaren med kropp av solid, gjennomgående treverk. Denne het først ”Fender Broadcaster”, men ettersom Gretch allerede hadde brukt navnet ”Broadcaster” i sitt instrumentsortiment, skiftet Leo Fender – i 1950 – navnet til Fender ”Telecaster”. Med sin førstefødte kroppsdesign og sine to single coil pickup´er, har Telecasteren beholdt sitt umiskjennelige utseende helt fram til dags dato.
Men,- det var ”Rickenbacker” som – i 1931 – produserte de første elektriske gitarene for kommersielt salg. De het Rickenbacker A-22 og Rickenbacker A-25, og ble kalt for ”stekepanner”. Navnet kom av fasongen på gitarkroppen. Gitarene lignet stekepanner (oval form) og hadde halser med to forskjellige skalalengder, enten 22 eller 25 tommer. Prototypene ble bygd i treverk, bakelitt og hel aluminium, men det var aluminiumsmodellen som ble produksjonsutgaven.
Det morsomme er at Rickenbacker, i samarbeid med gitarkonstruktøren John Veleno produserte en oppfølger av aluminiumsgitaren (1972), denne gang med en mer moderne og populær kroppsfasong (litt Fender-aktig!). Gitaren ble støpt i to blokker, en for kroppen og en annen for halsen. Halsen hadde et spisst V-formet hode og var veldig tynn og lettspilt. Gitaren var utstyrt med to humbuckere og stemmemekanikk fra ”Schaller”. Modellen ble produsert i kun 195 eksemplarer, så dersom noen vet om en som er til salgs et eller annet sted i verden, ring meg! For moro skyld nevner jeg at Peter Haycock, gitaristen i Climax Blues Band, spilte på en Veleno i mange år. Kanskje noen husker hitlåten ”I couldn´t get it right” fra 1976?
I 1935 forsøkte ”Dobro” å bygge en konkurrent, men kombinasjonen av en magnetisk pickup, under ei resonansplate og montert på en akustisk gitar, fungerte dårlig. Dobro ga opp etter første forsøk, men fortsatte allikevel å bygge gitarer med resonansplater i aluminium til sine akustiske gitarer. Det er disse vi kjenner fra de mer vellykkede, akustiske ”bottleneck” utgavene fra Dobro og National. I stedet bygde Rickenbacker – også i 1935 – en oppfølger med kropp av to lag bakelitt. Den het Rickenbacker BD-6, med tilnavnet ”Electro”. Først året etter – i 1936 – kom ”Gibson” (se senere utgave av Tunes) med sin første elgitar, en den halvakustiske Gibson ES150 (ES står for ”Electric Spanish”). Den var utstyrt med en magnetisk pickup helt oppe ved halsen, og egnet seg ”greit” til elektrisk bruk. Mange mener at Gibsons ”The Log” fra 1941 var den første elgitaren i heltre. Gibson delte en halvakustisk Epiphone i to deler og fylte innsiden med solid treverk som ble tilpasset gitarens form. Uansett hvaem som hadde – eller har – rett, så fulgte ”National” (1936), ”Epiphone” (tidlig 1940) og ”K & F” (1944), som egentlig var
Hawaii gitarer, forløperne til ”Steelgitaren” (mye brukt i Country & Western musikk).
Det var i 1947 at Bigsby & Travis bygde den første, ”moderne” elgitaren. Kroppen var av heltre (lønn), og det ble skåret ut plass på baksiden til de elektroniske komponentene (pickup, potmetre, kabler). Disse ble så skjult av en ugjennomsiktig plexiglassplate. Halsen var av rosetre (kjent?), og stemmehodet var veldig, veldig likt det som vi etter hvert gjenkjenner som varemerket på en ”Fender Stratocaster” (se egen artikkel om Fender og Gibson). Bigsby skulle senere komme til å lage en av de mest kjente vibratoarmene i elgitarens historie, men dette kan du lese om i en annen artikkel.
Når vi nå vet at det var ”Rickenbacker” som konstruerte den aller første elgitaren (1931), er det allikevel ikke så rart at Leo Fenders´ ”Fender Telecaster” (1948/1950) har overlevd som det ultimate bildet på en solid elgitar. Ingen elgitarer i historien har vært så trofast mot sitt speilbilde som nettopp Fender Telecaster. ”