Hvorfor spiller hvem på hva?
(Uttrykk og behov)
I denne delen om “Elgitarens vugge” konsentrerer jeg meg om gitarer som ble/blir spilt på av gitarister som har gjort inntrykk på meg. Jeg begynner med å si at de er et skille mellom gitarister som velger å spille på gitarer med single pickup´er og de som spiller på gitarer med humbuckere. Valg av pickup´er og sammensetning av pickup´er på gitaren er nemlig helt avgjørende for hvordan en gitarist spiller, hvilken musikkstil og hvilke toner han/hun velger. I Countrymusikk spiller de fleste gitaristene ”rent”, med ingen eller lite forvrengning, og derfor finner vi mange Telecastere og Stratocastere blant gitarister i denne sjangeren. I popmusikk brukes alle slags gitarer, mest for å variere (sjekk Eagles). John Lennon og George Harrison i Beatles spilte mye Richenbacker de første årene. Etter hvert endte John opp med en halvakustisk Gibson i 300 serien og George med en Fender Stratocaster. Gitaristene i Rolling Stones kom fra bluesmiljøet, så her fikk Gibson Les Paul og Gibson SG best fotfeste på de tidlige plateutgivelsene. Keith Richard er etter hvert mest kjent for sin Telecaster med bare fem strenger (basstrengen, E1, er plukket vekk). Hank Marvin fra The Shadows gjorde Straocasteren kjent som den første ”sologitaren” med sin instrumentalmusikk på 60-tallet, dette til tross for bandet lenge var sponset med gitarer fra Burns. Chuck Berry, den første svarte rockeren, spilte Gibson 355, og blueslegenden BB King hadde sin ”Lucille” (også en Gibson 355). Det var allikevel gitaristen fra 70- og 80 tallet som opptok min oppmerksomhet.
Jimi Hendrix fikk toner ut av sin venstrehendte Stratocaster som ingen gitarist hadde klart før (hør ”Machine Gun” fra Woodstock festivalen). Jimi var så vidt innom en Gibson Flying V, men det var den gjennomsiktige tonen fra Stratocasteren som ble hans varemerke. Forskjellen mellom Led Zeppelin og Deep Purple (konkurrerende band på 70 tallet) hadde nettopp med gitarlyd å gjøre. Jimi Page spilte på sin Gibson LP standard med mye sustain (tonen varer/henger lenge), mens Richie Blackmore valgte Stratocasteren for å kunne skille ut mange toner i sine hurtige gitarløp. Eric Clapton spilte på diverse Gibson gitarer til å begynne med (rund bluestone med mye sustain), men endte opp med Fender Stratocaster som sitt hovedinstrument. På 90 tallet fikk han sin egen signaturmodell (gitar bygd etter gitaristens ønske), en Fender Strat EC med innebygd preamp som løfter frekvensområdet rundt 700 hz med 25 db (oops, da har vi plutselig humbuckerlyd!). David Gilmore i Pink Floyd booster også sin Stratocaster (EMG pickup´er med EMG preamp). Men det er ingen som kan konkurrere med populariteten til Jeff Beck. På Fender fabrikken blir han fortsatt omtalt som ”den ultimate Stratocaster gitaristen”.
Gitaristene i Thin Lizzy (Scott Gorham og Brian Johnson) ble kjent for sine tostemte gitarsoli med mye sustain. De spilte utelukkende Gibson Les Paul. Duane Allman fra Allman Bros. Band spilte slide (spille med glassring/bottleneck) på en Gibson SG. Gripebrettet til SG er helt flatt, og egner seg derfor utmerket til ”rent” spill med bottleneck. Etter hvert bygde Eddie Van Halen sin egen gitar (Fenderaktig kropp med en humbucker fra en 61 modell Gibson 335). Det gjorde også Brian May fra Queen, men han bygde gitarkroppen fra ei gammel peishylle og viklet sine egne mikrofoner fra gamle Burns pickup´er. Og Gary Mores´ såre instrumentalsoli kommer fra en Gibson Les Paul Heritage.
Ingen av de moderne gitaristene er vel mer kjent for sin særegne lyd enn Mark Knopfler. Han er det beste eksemplet på at tonen kontrolleres med fingrene. Billy Gibbons i ZZ Top finner tonen med å spille med ett plekter og to fingre, mens Johnny Winter alltid har spilt med plekter på alle fingrene.
De moderne gitaristene, Steve Vai, (7 strengs Ibanez) Joe Satriani (Ibanez), Steve Lukather (Music Man), Eddie Van Halen (Peavey). Yngwie Malmsten (Fender) og Steve Morse (Music Man) har sine egne signaturmodeller og dermed gjenkjennelig og definerbar lyd. Herregud så mange fabelaktige gitarister jeg ikke får plass til!