Barnevernet sløser millioner, en tiåring dør av sult

Samtidig som jeg rydder kjøleskapet for mat som har gått ut av dato, hører jeg på nyhetene at en 10 åring i Oslo sultet til døde i sitt hjem. Hørte jeg riktig? Jeg tenker umiddelbart på barn i den tredje verden og alle som sliter med å mette sine små. Dersom dette skjer i et land som lever i overflod, så blir det for vanskelig å fordøye en tidlig mandags morgen. Og når nyhetene fortsetter med et oppslag om hvordan barnevernets oppgaver blir solgt til private aktører, også utenfor landegrensene, ja da lurer jeg på hvem som er ansvarlige for barnas sikkerhet i kongeriket. Kaffen smaker allerede bittert i munnen, og jammen sier ikke nyhetsoppleseren at syv private aktører har ”tappet” barnevernets konti for i alt 550 millioner norske kroner.

Barnevernets mandat

I §3.1 i Barnevernsloven står det: – “Barnevernets ansvar og oppgaver er regulert av barnevernloven. Barnevernloven gjelder alle barn som oppholder seg i Norge uavhengig av statsborgerskap, oppholdsstatus eller bakgrunn. Hovedoppgaven til barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Denne oppgaven innebærer både å ivareta barns omsorgssituasjon når foreldrene svikter, og å hjelpe barn og ungdom med alvorlige atferdsvansker”.

 

Etter mistanke om omsorgsplikt fikk en enslig mor i Oslo besøk av barnevernet. Saken ble lukket etter ei uke. Uka etter døde en gutt på 10 år av sult/underernæring. Barnevernet blir nå gransket. Bekymringsmelding fra en nabo ble oversendt barnevernet allerede i april, og melderen sammenlikner tilfellet med ”Christoffer saken” fra 2005, der en åtte år gammel gutt ble mishandlet til døde av sine foreldre. Personer ansatt i barnevernet, i skoleverket eller i nasjonale, profesjonelle instanser, og som er utstyrt- og bemidlet til å avverge katastrofer,- hvor var dere da en tiåring sultet i hjel i forrige uke?

Bufetat

Bufetat er en forkortelse for Barne-, ungdoms- og familieetaten, et forvaltningsorgan under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Bufetat sin hovedoppgave er å se til at barn, ungdom og familier får hjelp, støtte og god informasjon innenfor etatens arbeidsområder. I tråd med anbefaling fra Barne- likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp), kjøper Bufetat mange av sine tjenester fra et privat miljø, også utenfor landegrensene. Vi vet alle at det er i samspillet mellom barn, foresatte, barnehage, skole og det lokale helsetilbudet at all kommunikasjon om barns problemer- og rettigheter foregår. Så da er det betimelig å spørre hvordan syv private aktører, også med adresse utenfor Norges landegrenser, har  kunnet tappet statskassa for 550 millioner kroner for å bistå det norske, profesjonelle miljøet, men ikke kunne hjelpe en tiåring som sultet i hjel i Oslo i forrige uke?

FO og Aleris Ungplan

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO, skylder på høye administrasjonsutgifter og anbud, men innrømmer samtidig at det trengs et system for å tette lekkasjer som resulterer i uforholdsmessige utbetalinger til eiere av inviterte institusjoner som støtter barneverntjenesten. Erik Sandøy, administrerende direktør i Aleris Ungplan & Boi og leder for arbeidsutvalget for barn og ungdom i NHO, tar de private aktørene i forsvar. Han mener at prisen for private aktører ville blitt mye dyrere dersom det offentlige skulle gjort alt selv. Og midt i all diskusjonen om anbud og drift, hvor var dere da en tiåring sultet  i hjel i Oslo i forrige uke?

Mange tjener penger, enda flere vasker hendene sine, og dette lover ikke godt for barn som bor i Norge. Vern av norske barns rettigheter- og hverdag er en offentlig oppgave, og jeg er en av de som tror at jobben må finansieres- og utføres i lokalmiljøene slik at det kommer befolkningen til gode der de bor.

Avmager

Skriv kommentar